Spise som en fugl, sier man. Og så mener man at man spiser lite. En spurv spiser to ganger sin egen vekt i løpet av et døgn. Ja, mange grammene dreier det seg ikke om, men likevel – scenarioet virker skremmende. Det ville dreie seg om pluss/minus 120 kg i døgnet for denne jenta. Dyrt i alle fall, selv om jeg handler billig. Tiden ville vel heller ikke strekke til, siden det jeg spiser i dag tar en god del tid. Godt at man ikke er spurv, da.
Da er det greiere med maur. De kan løfte 10 ganger sin egen vekt. Minst. Og de beveger seg utrolig raskt. Overført til min målestokk kunne jeg ta bilen på ryggen og gå til Trondheim på en time eller to. Nå er det jo selvfølgelig flere betenkeligheter med dette: For det første: Hva skulle jeg ha i Trondheim å gjøre? Vel, jeg har aldri vært der og heller aldri sett alt det som er å se i Trondheim – og det er visst ikke så rent lite etter hva jeg forstår. Og så har jeg bekjente i Trondheim og omegn som jeg i så fall kunne hilse på.
Så er det jo også dette: Hva skulle jeg med bilen når den bare er unødvendig og brysom bagasje, og det er så mye raskere å gå? Jeg antar at dette forklarer hvorfor maur ikke har biler – de trenger dem jo ikke. Vi kan i alle fall konkludere med at når det gjelder avgasser, så er maurene ekstremt miljøvennlige. Sånn er det jo ikke med kyr. De fiser så fordømt mye metan og andre gasser. Eller...? De frigjør kanskje bare den mengden som gresset i sin tid tok opp fra atmosfæren. Hvis kyr i det hele tatt spiser gress, da. Det er mye som ikke er som det var før. Alt sånt liker ikke jeg å vite for mye om. Jeg blir liggende søvnløs av at et containerskip forurenser like mye som 50 millioner biler og at forurensningen fra 15 containerskip tilsvarer all verdens biler. Og at gode idéer til å bedre dette betraktelig ikke hensyntas, fordi flåtene flagger ut til land som ikke bryr seg om sånt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar