Jeg lurer innimellom på rare ting. Jeg har en bekjent med samme filosofiske innstilling. Han sa til meg for en stund siden: -Nederst i Oslofjordtunnellen er det en dør... Vi hadde det veldig morsomt. Lenge. Noe som tydeligvis er uforståelig for andre. Jeg har nemlig prøvd meg på flere og sagt: -Nederst i Oslofjordtunnellen er det en dør... De ser alvorlig på meg, noen har sågar hevet et øyebryn og i fullt alvor sagt: -Den går inn til et rom ved siden av. Som om jeg ikke visste det!? Det er bare at det er så deilig å tenke Hva hvis...
Så hva hvis man åpnet den døren og så fosset vannet inn! Ja, ikke sånn at noen kom til skade naturligvis, for det orker jeg ikke å tenke på en gang – jeg som får dårlig samvittighet bare jeg tar livet av et insekt. Kanskje var det sånn at det kom så mye at man knapt nok rakk en u-sving og kjørte i full fart oppover bakke med en tsunami i hælene. Eller kanskje ville lufttrykket blåst bilene ut av tunnellåpningen, så de lå i en stabel ved jordbærbua til Stensrud. Kanskje hadde man fått den effekten som når man stikker et syltynt rør ned i en væske – at undertrykket trekker vannet lenger opp enn overflaten, slik at sjøsprøyten sto ut av tunnellen og man kunne sitte på gangbrua ved Frogn videregående skole og fiske ulker og steinbit og gud vet hva som befinner seg i bunnen av den mystiske Oslofjorden. Før vannet fosset nedi Brakadalen og ut i sjøen igjen i Hallangen. Og jeg tenker: Herregud, jeg kjenner folk som bor der!
Eller kanskje det bare ville sildret litt sånn at det eneste man utsatte seg for ved å krysse fylkesgrensen til Buskerud hadde vært litt vannplaning...?
Det er sånne ting som skjer oppe i hodene på folk som har kombinasjonen av gal fantasi og syk humor.
Vi har visst samme form for humor vi ;) Jeg begynte å knise i andre linje...
SvarSlett